Dear readers,. I know that today is the final day of The Toast, and I wanted to take a moment to reflect on what this space -- and spaces like it -- mean for women.
HE'S the miraculous superboy who has beaten all the killer bugs the NHS could throw at him.
A three-year-old called Joe Way who said NO Way! as TEN deadly hospital viruses tried to finish him off.
The brave tot—who suffers from TWO debilitating rare disorders— floored bacterial superbaddies including Clostridium Difficile and E-Coli as well as a swarm of other airborne ward infections that took him to the brink of death TWICE.
And Joe caught them all over a period of EIGHT MONTHS at two different hospitals.
His mum Claire, 32, told the News of the World that she and Joe's dad Matt, 35, had even planned his funeral at one stage.
Blister
"Joe was that close to dying," she said. "The doctor told us to call his grandparents around so we could all be at his bedside to say goodbye—but he just kept battling and amazed everyone. It's as if he's superhuman."
From birth Joe has had to face tremendous odds. He survived meningitis at a week old and a severe lung infection at four months.
But his battle with the superbugs came after he contracted Steven Johnson Syndrome—an illness that caused his skin to blister.
Last June the little lad was rushed to the Royal Cornwall Hospital, Truro, close to death.
He fought back but, because of his sores and the bugs in the air at hospitals, he contracted Klebsiella Pneumonia, which caused organ failure and septic shock.
Claire, also mum to five-year-old Megan, said: "Matt and I had to stand by and watch as Joe's whole body blistered up. It was like seeing your child burn in a fire without being able to pull him out.
"Then he caught his first superbug while he was still in recovery. The doctors told me he was one of the sickest kids in the country."
Little Joe's skin became so inflated with fluid, doctors considered cutting it to relieve the pressure.
When Joe's kidneys failed he was transferred to Bristol Royal Hospital for Children's high dependency unit for two months.
Claire said: "We were told the journey to Bristol could kill him, but it was his best chance of survival because they had the equipment to keep him alive."
Joe—who also has Angelman's Syndrome which has left him with severe learning difficulties and jerky body movements—survived the trip only to catch THREE more superbugs in his two months at Bristol.
He got the notorious Clostridium Difficile which causes diarrhoea and bleeding; ESBL Klebsiella, a less serious strain of the first superbug he caught and E Coli, a severe intestinal infection.
Claire, of Newquay, Cornwall, does not blame the hospitals. She said: "All the nurses and doctors were brilliant. I can't fault them.
"We understand Joe got all these bugs because he was a very sick little boy to start with."
He recovered enough to be transferred back to Truro in September 2006—but his troubles still weren't over. He caught SIX more bugs.
Enterobacter Sakazakii which attacks the urinary tract.
Gram Negative Staphylococcus, a blood infection that affects patients with weak immunity.
Pseudomonas, which causes a series of infections attacking the skin, lungs and joints
Klebsiella pneumonia, the one he first caught
Staphylococcus aureus, a relative of MRSA which can cause toxic shock
Pseudomonas bacteremia—Joe developed symptoms of this bug which causes a high temperature after going home following his triumph over the others.
He finally fought off the last bug three weeks ago.
"Joe is just doing great now. He is still poorly but his smile and laughter are back," said Claire.
"He is a little miracle. There are so many times we've had our hearts in our mouths these last three years." Joe's consultant paediatrician, Nicki Gilbertson, of the Royal Cornwall Hospital, said: "Joe's a real fighter and he has shown great courage and resilience in dealing with all the complications his complex condition makes him susceptible to."
A spokesman for the Bristol Royal Children's Hospital added: "Joe developed several complications resulting from his original life-threatening illness. Our staff endeavoured to care for him as well as we possibly could and each time he has suffered from an infection he has pulled through. We're now hopeful he will continue his recovery."
Joe's dad Matt, 35, manager of Hendra Holiday Park, Newquay, said: "Although Joe spent most of the last 12 months in hospital, he makes the best of what each day can bring.
"He is an inspiration and constantly amazes us all."
SAVED BY COURAGE
By Hilary Jones, News of the World doctor
WHAT a little battler! Joe is up to 50 per cent more likely to catch superbugs than other hospital patients due to his very weak condition. It is amazing he has fought off ten of them.
Fingers crossed, the longer he goes on fighting the better his body will be able to cope with any more problems. Credit has to go to the medical staff who have treated him. And both hospitals can not be blamed for Joe picking up these bugs in his weakened state with open sores.
Bugs thrive in hospitals because of a combination of the number of patients with low immune systems and the antibiotics used to treat them, which help bacteria and viruses mutate.
In each case Joe would also be treated with various types of antibotics. Research is still being carried out into superbug treatments and there is no one antibiotic that can combat them all. Victims need plenty of fluids and are often kept in isolation.
But, more often than not, it is the courageous fighting spirit of the patient that is the key to survival. And Joe is a fighter.
La quatrième de Juillet exige deux choses: la salade de pommes de terre et tout rouge, blanc et bleu.Bien. La quatrième de Juillet exige également des feux d'artifice. Et sandwiches à la crème glacée. Et les viandes grillées. Et quelque chose pour les végétariens. La quatrième de Juillet est en fait un gosse vraiment exigeant, est-ce pas? Vous entendez jamais le Jour du drapeau obtenir tous mouthy comme ça.
Potato Things: Juste pour le plaisir de étouffer la quatrième de bouche fraîche de Juillet, les choses de pommes de terre utilisées dans cette salade sont rouges, blanches et bleues taters bébé confetti. 28 onces de 'em. (C'est 1¾ livres.) Couper en quartiers ( «quartiers»), bouilli pendant une dizaine deminutes dans l' eau salée jusqu'à ce qu'ils soient tendres, puis essoré.
Salade choses: salade est délicieuse et nous allons donc être en insistant sur la partie de la salade de l'expérience en remuant l' oignon vert (2), leradis (3), le céleri (3 branches) et poivron jaune (1 petit) dans nos tubercules. Mais vous pouvez changer autour des choses de la salade si vous vouliez. Ces quatre offrent une belle gamme de couleurs et desaveurs, ce qui explique pourquoi ils sont dans ma salade, mais vous pouvez décider que vous préférez votre nourriture plus sur le côté monochromatique et le bâton avec des choses entièrement vertes.
Peu importe, il est important de penser un instant à l'inclusion des croquants, des articles savoureux dans une salade de pommes de terre: une chose à retenir est que vous devez prendre en considération les goûts différents. Vous devez absolument comprendre ces choses! Mais vous devez les inclure d'une manière spécifique et polyvalente.
Ce qui, traduit grossièrement, signifie ceci: vous devez apaiser les deniers de céleri . [ Ed.noter - Céleri est un obstacle au bonheur humain] Et les deniers de radis.. Et les deniers de l' oignon. Fondamentalement, l' humour les gens qui détestent les aliments goût-ed. La façon de le faire est de fournir une variété de ces choses coupées en morceaux maniables.
Ainsi, les gens qui aiment la morsure d'un bon légume avec leurs pommes de terre sont satisfaits.
Ceux qui aiment plus de pommes de terre et moins crunch peuvent se servir en conséquence.
Et ceux d'entre vous qui détestent les légumes / goût / joie peut ramasser tous les petits morceaux de froisser la matière hors du coin de leur assiette sans faire trop d'une scène à ce sujet. (Mais arrêter de faire ça. Un peu de radis ne vous tuera pas.) Le truc, en termes de respect des exigences inexplicables de ces valeurs aberrantes scélérates, est de ne pas couper les légumes si petits qu'ils se faufiler sur avoiders végétales sans méfiance. Pensez moins confetti et plus téléscripteur.
Dressing: La plus grande chose à savoir sur le pansement est que vous devez mélanger tandis que les pommes de terre sont difficiles à obtenir , puis de les transférer vers le pot dans lequel vous les fait bouillir, puis versez la vinaigrette sur eux. Alors qu'ils sont chauds, qui est la clé. Puis , plus tard, quand les choses ont refroidi, vous pouvez transférer les taters habillés à votre grand bol dans lequel la portion de salade de choses a attendu patiemment.
L'autre chose que vous devez savoir est qu'il n'y a pas de mayo dans ce dressing. pansements Mayo sont merveilleux! Mais il est tout simplement pas ce que nous utilisons dans cette salade de pommes de terre en particulier.
Fouetter ensemble:
4T vinaigre de cidre 2T moutarde de dijon 1T huile d' olive sel de ¼t poivre noir ½t graine de moutarde 1 sachet Splenda
Oh ça alors, vous savez? Il y a un peu plus de choses que je dois vous parler de ce pansement: (1) J'ai eu les graines de moutarde, donc je les ai jetés dans à cause de leur bonne mine, mais si vous ne les avez pas, vous pouvez sauter cette partie. (2) Si vous détestez Splenda vous pouvez utiliser le sucre. Le Splenda était juste là-bas sur mon comptoir quand je faisais cela, donc. Un sachet de Splenda est égal à 2 cuillères à café de la vraie substance. (3) Vous pouvez remplacer un vinaigre ou une huile ou une moutarde que vous préférez à celles que je faisais. Un vinaigre léger est le billet ici cependant. Évitez les vinaigres de type collantes, plus sirupeux. Je vous regarde, Balsamique.
Une fois votre salade est ensemble, couvrir avec du plastique ou de la pellicule d'étain et réfrigérer pendant, oh ... une heure au moins? Puis le goûter. Est-il besoin d'autre chose? Mettez cette autre dans quelque chose. Ensuite, le servir.
Klipp fra klassikere gir deg favoritt romaner til livet som aldri før. Hver uke presenterer vi en profil av en karakter som opprinnelig dukket opp i det første utkastet av et større verk av fiksjon, men ble senere kuttet fra det endelige utkastet. Denne innsikt i hver forfatter prosess bringer en fyldigere, rikere følelse av sin kropp arbeid.
Bok: Pride and Prejudice Forfatter: Jane Austen Publiseringsdato: 1813
Personlighet: Sarah Pebbletush
Pride and Prejudice har en unik plass av skillet i den litterære verden. Ikke bare har den solgt over 20 millioner eksemplarer siden den opprinnelige datoen for offentliggjøring, men det fortsetter å nytes av gjenstridige skolebarn og fiction-beundrende lesere likt. Dette arbeidet av romantisk og sosial satire ble skrevet av Jane Austen, en prest datter med en ivrig innsikt i romantiske fotspor-on på det engelske samfunnet.
Romanen følger Bennets, en familie av beskjedne midler som bor i en fiktiv Hertfordshire by nær London. De består av en put-upon, emosjonelt fraværende far, en nedlatende, vulgær mor besatt av å lage gode ekteskapelig kamper for sine fem døtre, Jane, Elizabeth, Mary, Lydia, og Kitty.
Vi ser Bennet verden gjennom øynene til den intelligente, vagt trett, og sardonisk protagonist, Elizabeth. Gjennom Eliza (som hun kalles av hennes fortrolige) lærer vi av romanens eggende hendelse: ankomsten av en velstående ungkar nabo, Mr. Bingley, som tar opphold i nærheten staselige hjemmet til Netherfield Park.
Mrs. Bennet gjør sitt beste for å gifte bort en av hennes døtre til gentleman i spørsmålet, en plan som setter inn tiltak en rekke romantiske omveltninger. Hennes eldste, Jane, forelsker seg i Mr. Bingley, men morens bøllete oppførsel nesten spoils deres lykke. Elizabeth stolthet blir såret av Mr. Darcy, den standoffish venn av Mr. Bingley, som hindrer henne i å realisere det som en god match to av dem ville gjøre. Den yngste datteren, Lydia, bringer skandale til familienavnet etter eloping med Darcy fiende, Mr. Wickham.
I et testament til sin popularitet, Pride and Prejudice ( Indiebound | Amazon ) har gytt ulike TV og filmatiske tilpasninger, inkludert en 1996 BBC miniserie som introduserte Colin Firth til et amerikansk publikum og Helen Fielding populære moderne tilpasning Bridget Jones 'Diary som gjeninnført Colin Firth, bare i tilfelle noen hadde glemt. [1. Mindre kjente tilpasninger inkluderer barnas bildebok Nobody Likes Mary: Mary, Nok , Jennifer Parker Domes, pint-sized Puffin Press, 1983.]
Men det er et annet aspekt av romanen ukjent for alle unntatt de mest dedikerte Austen lærde. I bokens foreløpige utkast, Austen inkludert en høyere karakter som fungerte som en barriere mellom Elizabeth og Darcy. Dette tegnet-Sarah Pebbletush-har blitt identifisert av kultur teoretikere og kritikere som den første iterasjon av den populære romantiske komedien trope, [2 "den ubemerket beste venn.". Jeg skal være der for deg: Venn fra Falstaff til venner , Derek Lemur Lions, Dakota Bookery Press, 2009.]
Den arving til en betydelig formue kjøpt opp av sin far, oppfinneren og produsenten av "Pebbletush spyttefontener," hva Sarah manglet i nåde og form, hun gjorde opp for i ribald humor og et godt hjerte. [3. Det er et kritisk argument at dette tegnet var basert på en venn av Austens, chamberpot arving Lady Maria Stoneybottom av Small Handfoot, Hampshire.] Beskrevet av Elizabeth som "mørk, og fylle hennes dårlige kors nær sprengning, med fyrstikk-end øyne og en latter som kuk ved daggry, "Sarah var ikke en skjønnhet. Elizabeths uncharitable beskrivelse går for tre sider med sjokkerende grusom prosa, som står i sterk opposisjon til tonen av heltinnen senere lesere ville komme til kjenner og elsker.
Pebbletush sin første opptreden i romanen foregår under den beryktede festen scenen på Netherfield.For å feire hans flytter inn i nabolaget, kaster Bingley en samling for lokalbefolkningen, med slag og dans. Det er på dette møtet at Darcy fornærmelser Elizabeth, som begynner sin romantiske misforståelser. Men i det opprinnelige utkastet, Sarah også deltok på festen, som fungerer som Darcys "amie d'ailier" [4. Ordrett oversettelse: "en venn av vingen."], Tale ham til bedre humør ved å bære det krystall punsj bolle som en lue.
Når Sarah fanger Darcy sturer, hun gjør sitt beste for å oppmuntre ham til å danse med "en av de mange utmerket viste seg damene her." Darcy tar umbrage på dette og bruker sin ire som en unnskyldning for å fornærme Elizabeth. Opprinnelig ble Sarah forslag om at han tar "noen" til dansegulvet ment å understreke shopping tur Sarah hadde tatt dagen tidligere for å kjøpe dans tøfler i et forsøk på å fange Darcy oppmerksomhet. [5. "Jeg skal ha grått,» ropte Sarah til operatøren. «Grey er Darcy favoritt farge. Hvorvidt dette var sant, ingen kan si, som Sarah var ganske fargeblinde. " Pride and Prejudice , Draft 1, s. 37, Jane Austen, 1812.]
Det antas at Austen skåret Pebbletush i frykt for at hun sløv, trofast natur og godt hjerte kan omdirigere leserens sympati fra Elizabeth. I det første utkastet, er det ikke Darcy som henter Lydia og Wickham fra det ukjente, men Sarah. Hun gjør reisen vite hvordan Darcy hater å "gjøre ting", og som ønsker å spare ham smerte. [6. "Historie er Hipsters," Lon MacVie, Urbanologie Press, 2011.] Så livredd for at hennes følelser vil ikke bli returnert, Sarah gifter seg raskt en gammel ungarsk teller, når fru Bennet høylytt annonserte hennes mistanker om Sarahs intensjoner. Tellingen umiddelbart dør av pleuritt. Forskere som har lest det første utkastet av Darcys frieri til Elizabeth, hvor Sarah står ved hans side for å fortelle vitser for å lette stemningen, anser det som en av de mest tragiske scenene i det 19. århundre fiksjon. [7. "Du hadde meg på God Morrow: tearjerkers fra Austen til Efron-How Do You Like Me Now, Derek '' Vanessa Lemur Lions, Self-publisert, 2012.]
Austen selv synes å ha vært på litt av et tap for hvordan hennes opprettelse ville bli best utnyttet i romanen. Det er frittstående fragmenter av tekst som indikerer hun kjempet for å finne et sted for Sarah i noen tid. En forlatt sekvens med tittelen "Hvori Sarah gjør Eliza Mer forførende" detaljer i et overraskende moderne mote Sarahs forsøk på å "endre ansikt" av praktisk Elizabeth for å gjøre henne mer forlokkende for Darcy, kjent for moderne lesere som "make montage. "
Ytterligere fragmenter der det eneste formålet synes å være å finne et sted for Sarah i historien er enda mer forvirrende. Det mest frist inneholder et kapittel hvor Sarah og Bingley forelsket, bare for normalt rolig Jane å drukne Sarah i en bolle med avkjølt laks kokes under en piknik foredrag på Pemberley. [8. "Histrionics, Hijinks, og hvordan de Spiste," Helen Poulet, spisested i dag , Issue VIXV 1998.] Dette segmentet er ikke sjokkerende for leserne alene. Baade, den fragment aktuelle funksjoner mer redaksjonelle notater enn noen annen, inkludert "???" i Austens egen hånd flere ganger i margen.
Til syvende og sist, snarere enn å trekke fokus fra hovedpersonen, eller kjøre en sekundær karakter til mord, Austen fjernet Sarah helt fra teksten. I hennes sted, la hun jo mer åpenbart onde Caroline Bingley. som er ivrig etter både å oppmuntre sin bror til å dirigere sine romantiske oppmerksomhet hvor som helst, men på Jane, og å skaffe Darcy hjerte-og spådoms for seg selv.
Mens Sarah Pebbletush ikke pryde sidene i en av Englands store romantiske romaner, er det liten tvil om at hennes eksistens alene tjener til å demonstrere Austen evolusjon som forfatter av satire. Man kan gå så langt som å si at begrepet "chick lit" og "la oss gå på shopping" seg selv skylder en gjeld av takknemlighet til Ms Pebbletush.
10. maddeningly Lett Food Blogger With The fullstendig uberettiget Book Deal Hvem innlegg du leser hver dag
"Dette er så dumt," du fortelle det beste arbeidet venn over Gchat. "Hvorfor er det noen som leser disse innleggene? Det er bare glansede bilder av ising og domesticity porno. "Din venn reagerer ikke. "Vil du få lunsj," du skriver. Fortsatt ingen respons. Syv minutter senere: "De fleste av hennes oppskrifter er bare stjålet fra et annet sted. De er ikke engang original. "Din venns status endres til opptatt. En time senere, vil du se henne på Panera Bread ned bakken fra kontoret park med to kollegaer du ikke kjenner.
9. Memoirist Hvem er din alder og hvis liv Eerily Parallels Yours
"Ingen skal skrive en biografi før de er femti," du annonsere til dine venner over drinker. Du er ikke femti. "Alle synes å tenke å være 27 og ulykkelig forelsket er alt du trenger å skrive en bok om livet ditt. Du bør ha for å få lisens før du kan skrive en. "Du er på fjerde glass vin. Det er tirsdag. "Du bør ha å-være Gore Vidal, eller en kulturell attaché, eller har oppfunnet folkemord eller noe." Du sølt litt vin i løpet av den siste bemerkning, men det har landet på serviett, og du tror ikke noen la merke til.
Du har aldri blitt bedt om å skrive en biografi, men du vil umiddelbart hvis noen virket interessert.
8. Literary Short Story forfatter som lot han aldri hadde møtt deg før en gang på en fest selv om du absolutt Gjorde
Det er ikke solgt så mange eksemplarer, du hørte. Du vet ikke hvem du har hørt det fra, eller hvordan de ville vite, men det absolutt ikke selge så mange eksemplarer. Og dere to hadde definitivt møtt før, så du vet ikke hva hans hele greia var om, later du ikke hadde.
7. unfunny Bro With The unfunny Gimmick bok om Bokse barter eller gjør noe dumt for et år Hvem Forfatter bildet er smirking At The Reader som for å si "Kan du tro det?» Som er virkelig et nivå av selvinnsikt du har ikke opptjent, Pal
Noe om sparker roboter eller som president hadde flest baller, eller hva som helst. Du refleksivt glise når du ser det i en bokhandel vindu skjerm, som ofte er. Det er selger veldig bra.
6. Oh Come Høyre Fuck På Nobody leser at
Det var dystopisk, eller noe? Men ikke YA. Ingen lese den. Du nekter å tro at noen faktisk leser det.Det var så rart . Det var utrolig kort. "En slank roman," vurderinger sa. "En slank roman av overraskende" ... deftness eller noe. Slanke romaner er alltid netthendt, og kraftig, som Joss Whedon heltinner.
5. At En dikter som er slags lage en levende. Vet du hvor mange Jævla Words Hans Jævla bok har?Som Tretti. Han skrev Tretti ord om en dam og vant en pris.
"Å," sier du vagt når navnet hans kommer opp i samtalen, som aldri er ganske så ofte som du håper det vil. "Ham. Jeg vet ikke, folkens. Jeg har hørt noen ting om ham at hvis du visste ... Jeg tror ikke du ville være i stand til å tenke på ham på samme måte. "Når du trykker, nekter du å gi ytterligere detaljer."Det er egentlig ikke min historie å fortelle. Jeg kan ikke snakke om det. »Men du aldri klarer å ta det opp.
4. Hans Jævla pappa har skrevet fire Bestselgere, ble han trolig født med en agent
Nei, bra for ham, skjønt. Bra for ham. Alle i denne familien har en bok avtale, og alle du kjenner hater dem. "Han er faktisk utrolig fin," din en venn som jobber i forlag og som faktisk har møtt ham prøver å fortelle deg. Du har aldri lest noen av bøkene hans.
3. kvinnen med verdens siste Tumblr-To-bok-Deal
Fin, vet du? Nei, det er flott. Du kunne ha kommet opp med samme spøk (fordi hele boken er en vits gjenfortalt i 85 forskjellige måter, ikke at noen bryr seg, tilsynelatende, fordi de bærer den på Urban Outfitters, som for øvrig er ikke et sted for bøker , trenger du ikke kjøpe sko på Trader Joe og du trenger ikke kjøpe bøker på klesbutikker) i, oh, ti minutter, men det er virkelig flott at hun klarte å spinne som tynn en premiss i en vellykket personlig merkevare.
Egentlig ville det være slags fantastisk, hvis Trader Joes solgte sko. Som TOMS, type, men god. Det er en veldig god idé. Du bør fortelle noen at ideen.
2. Forfatteren av "urokkelig" Debut
400 sider om en nådeløs total jævla bummer. Oh, avhengighet av narkotika. Oh, den forferdelige, sliping fattigdom som et fire år gammelt barn Soldier of Fortune / undersjøiske min sveiser / brenne offer. Oh, den meningsløse og prangende og skremmende sex. Ingen gjør øyekontakt. Alle deltar horribelt spente middagsselskaper og kaste sine elskere ut av niende-etasjers walkups. Du skulle ønske det ville vike, selv om bare én gang.
1. Alle, alle
"Hva bøker gjør du, da," noen du ikke kjenner godt spør du. Du ler på en måte som tyder på at han bør vurdere det en pinlig utrolig fotgjenger og naive spørsmål. "Hva bøker gjør jeg liker ?" Du spør, stalling for tiden. "Det er en god en." Du ler igjen.
Anna: Boy, jeg er trøtt, Haley! Spør meg hvorfor jeg er så sliten.
Haley: Hvorfor er du så sliten, Anna?
Anna: GODT. Jeg var oppe sent den andre natten ser en ganske spennende filibuster. Da var jeg på mine føtter hele dagen arbeidsforhold. Jeg har en dag jobb i retail-jeg er ikke bare vakre forfatter du ser foran deg. Når du er på føttene, har du må ha noen gode sko, og ... Jeg er veldig trøtt, jeg prøver bare å komme opp med en god overgang.
Haley: God overgang!
Anna: Takk.
Haley: Og se, nå snakker vi om joggesko og filibusters! Så. Hva jeg likte om det faktum at Wendy Davis kom til gulvet i Texas Senatet iført joggesko, var at det var en av disse øyeblikkene der valget av klær markerte hennes intensjoner.
Anna: Høyre.
Haley: Hun kom forberedt på å gjøre hva som måtte få gjort, vet du?
Anna: Mm-hmm.
Haley: Det var en svært fremtredende symbol. En kvinne i politikken vanligvis ikke ville pare henne hyggelig, smakfull blazer og matchende skjørt med joggesko.
Anna: Jeg elsket akkurat slik det så ut. Jeg elsket å se måten hun stylet det, fra det formelle dress til disse lyse rosa vakre sko. Det fikk meg å tenke på hvordan kvinners virksomheten slitasje er utformet, og jeg tenker på å være rettferdig, det er ikke som menn viser seg å jobbe i svette og whatnot, men de har ingenting som virkelig matcher ubehag av hæler. Og jeg elsker høye hæler, og jeg er en høy hæl apologet, men de er egentlig ikke egnet for å stå på føttene for lange perioder av gangen. Heels, mann!
Haley: Yeah! Patriarkatet! Og snakker av patriarkatet i dette tilfellet spesielt, men åpenbart jeg alltid elsker å snakke om patriarkatet-det var så mye samtale, så snart Wendy begynte å snakke, som er koblet til hennes joggesko. Og det er noe jeg gjorde elsker, fordi det var et eksempel på folk tenker kritisk om sko utover, "Oh well, dette er bare noe du bruker for å dekke dine føtter." Disse joggesko betydde noe. De mente at hun var der for virksomheten og ikke dumme shitty normale politikk virksomhet. Hun sto på føttene, uansett hva, for å bekjempe denne regningen.
Anna: Jeg tror det er et spørsmål om hvordan vi nærmer snakker om joggesko, så vi ikke diskuterer hva en kvinne som skjer for å være en offentlig person hadde på seg på bekostning av hva hun sa.Hillary Clinton har sagt at hvis hun ønsker å gjøre forsiden av nyhetene, har hun bare å endre sin frisyre . Hvis Senator Davis ønsker å gjøre cover av New York Times , har hun til å bære rosa joggesko.Men joggesko hun hadde på seg var fin, ny, og de var sjokkrosa, og bruk dem var en bevisst avgjørelse.
Tydeligvis var hun klar over at hun kom til å bli sett på, og jeg tror det var en så kraftig avgjørelse å ta, for å være unapologetically feminine om det. Fordi hun er en kvinne i et rom fylt med menn, er hun en kvinne som prøver å ta makten tilbake fra menn, hun er en kvinne som forteller historiene til andre kvinner, tilbringer tretten timer å snakke med stoppe regningen, og hun gjør det i lys rosa sko, som er slags fantastisk. Jeg prøver å tenke på et bedre ord.
Haley: Jeg tror fantastisk er helt riktig. Jeg ønsker å snakke om hvordan joggesko selv er morsomt, fordi joggesko er en slags ingenting element. Joggesko og jeans og t-skjorter, de er standard klær eks. Men i dette tilfellet, de virkelig stod ut som uvanlig. Sneakers, for meg, har alltid virket som den type element som virkelig er avhengig av sin sammenheng, som jeans, som kan være like blå bomull og kan også detaljhandel for $ 400.
Jeg føler at jeg har en tendens til å tenke på joggesko som noe du har på deg når du pendler på t-banen, og si, bære hæler i vesken til kontoret jobb. Dvs hva joggesko er ment for, tror jeg, hvis du er en bestemt type arbeider kvinne. De er for å trene og andre praktiske ting. Men på baksiden, sist gang jeg var i SoHo, jeg hadde tenkt å gå til Nike butikken bare for å se deg rundt, og jeg kan ikke engang komme i. Det var en linje av mennesker rundt blokken venter på utgivelsen av noen premie sneaker, vet du, for status for den. Det er en lang dokumentert historie sneaker kultur og joggesko som statussymboler. Jeg bare elsker måten alle disse forskjellige paralleller kan eksistere i denne type sko, og jeg liker også hvordan det ville ha gått tapt hvis Senator Davis hadde bare slitt et par loafers i stedet.
Anna: Høyre.
Haley: Hvilken ville ha vært like komfortabel, kanskje, men ville ikke ha hatt samme betydning.
Anna: Fram til for et par år siden, jeg hadde ikke engang et par joggesko. Mine casual sko var bare leiligheter eller støvler. Men da jeg var servitør, jeg endelig gikk ut og kjøpte et par svarte Pumas. Min nåværende retail jobb er på et to-etasjers bokhandel, og jeg må bære mye av tunge esker med bøker.Jeg bærer søte kjoler å jobbe, men jeg vil vanligvis bære min Pumas med dem. Forrige måned, da jeg gikk på denne første date med denne fyren, jeg ønsket å se kul, men jeg kom rett fra jobb. Jeg hadde denne nye skjørt, jeg hadde min makeup gjort og denne søte skjorte på, og jeg hadde det med mine joggesko. Bare en av de tingene der jeg tenkte, "Jeg er en travel forretningskvinne som jobber flere jobber for å støtte mine kreative bestrebelser, så jeg kommer til å bruke disse skoene selv når jeg går ut." De er ikke hot pink, men de er nødvendige for å få jobben gjort. Kjøpe disse joggesko var første gang på lenge at jeg har kjøpt klær for rent praktiske grunner.
Haley: Men det ble automatisk en mote element for deg, fordi du er bare en mote person.
Anna: Ja! Fordi jeg trengte noe å ha til en dato sentrum, men nå er de også noe jeg bruker regelmessig til SLITT -min moteblad jobb på de dagene jeg ikke er på min retail jobb.
Haley: På samme måte når du bærer et par joggesko, på deg de aldri kommer til å se ut som en grei, utilitaristisk beslutning. Det er alltid kommer til å være noe som du gjør til noe moteriktig. Wendy Davis, var ikke bare kommer til å kle seg som en forretningskvinne iført joggesko på vei inn på kontoret. Det var alltid kommer til å være et symbol på politisk makt fordi hun har oppnådd en utrolig grad av politisk makt akkurat nå. Skoene ble egentlig knyttet til det, tror jeg.
Anna: I den åttende utgaven av WORN- skoen problemet -det er en artikkel om sneaker. Her er en kort historie, så vi er alle fanget opp: introdusert i 30-årene og 40-årene som en basketball sko, i vare i 1970 som en stor del av hip-hop-kulturen, med sneaker samle begynner på samme tid. Innsamling vil gå til bruktbutikker, prøver å finne sko som ingen andre hadde. Nike og Adidas tatt på, og de begynte å markeds flere og flere joggesko som var mindre om praktisk bruk, som for å spille basketball, og mer om noe rent stilig. Det finnes en hel utstilling om historien til sneaker på The Bata Shoe Museum i Toronto akkurat nå.
Så jeg tenker, hva betyr det at senator Davis har på seg designer joggesko for å snakke om kvinners rett til å ta egne valg i 2013? De joggesko er ment å støtte henne, for å vise at hun mener alvor, for å vise at hun er klar til å misbruke kroppen hennes, å stå og snakke i elleve timer uten hvile, en slags tortur, for å hjelpe kvinner over hele Texas kontrollere sine egen bodies-Det var et vendepunkt i slutten av 1980 og begynnelsen av 1990, da Spike Lee og Michael Jordan gjorde Nike reklame. Du hadde disse to ikoniske figurene, Michael Jordan på toppen av sin karriere, og Spike Lee på vei opp, og deretter disse reklamer skapte en sammenheng mellom joggesko og disse to spesifikke prominente figurer: den mest kjente utøveren i verden, og en filmskaper som også var en frittalende aktivist om marginalisering av svarte mennesker i Amerika. Nike visste dette, og visste hvordan å kapitalisere på deres tilknytning til hip-hop og basketball. De ville med vilje markedsføre sine sko som et statussymbol.
Haley: Men hun gjorde dette en konsesjon med hennes føtter, ikke sant?
Anna: Høyre.
Haley: Liker, hun var ikke til å sette henne fysiske kroppen gjennom helvete på toppen av det hun allerede profesjonelt binde seg til, men hun kommer til å ta nødvendige forholdsregler for å beskytte føttene.
Noen ganger tenker jeg på dette veldig trist virkelighet i politikken, noe som også gjelder for mote, som er at de minste, mest grunnleggende tegn på fremgang er ofte ikke engang fremgang, prøver bare å holde ting som de er. Men det er de trinnene som er mest analysert, den mest debatterte. Så jeg vil ikke avvise det hun hadde på seg som noe som bare "spiller ingen rolle" fordi våre klær valg alltid saken. Når du er en kvinne i politikken, det er bare så mye kreativitet du har lov til i dine antrekk. Så selv når hun ble tøye reglene hun hadde fortsatt å være virksomhet på toppen.
Anna: Og det bare så interessant for meg at den måten å kle respektabel i dag betyr vanligvis dressing i dress. Mange av de ideelle "profesjonelle" antrekk tendens til å se ut som hva en rik, hvit mann ville bære til kontoret. Jeg mener, Wendy var kledd i en feminin måte, ble hun kledd profesjonelt, men selv hennes joggesko var rosa. Dette er noe kvinner i maktkamp med hele tiden. For å bli tatt på alvor; men de blir kritisert for å være for feminin eller ikke være feminine nok, som er en annen grunn til den rosa joggesko er så kraftige.
Jeg var også tenker den andre store rockestjerne av den kvelden, Senator Leticia Van de Putte, som hadde alle applaudere og juble, dette virkelig fantastiske øyeblikk. Men da jeg hadde dette øyeblikk hvor jeg var som, vel, hva var hun på seg da? Jeg hadde lagt et bilde av henne på Rookie Tumblr , dette bildet av henne snakke, og deretter innså at det var fra en annen hendelse. Jeg kunne ikke engang huske hva Wendy hadde på seg natten av filibuster, utover hennes sko. Det eneste jeg husker at noen hadde på seg i går kveld, mann eller kvinne, var de rosa joggesko. Det er delvis fordi jeg hørte på hva som ble sagt, men det er også fordi Wendy var den eneste som dro fra den tradisjonelle politiske antrekk. Jeg tror også klær er en slik avslørende aspekt av karakter og fortelling. Det er somSeamus Gallagher illustrasjon på Tumblr som Fiona postet i sin artikkel , som har blitt et symbol for hele arrangementet. Som, når den uunngåelige Oscar-Bait-y "Stå Med Wendy" film starring Hilary Swank kommer ut fem år fra nå, som kan være plakaten.
Haley: Yeah. Jeg tror at hvis vi skulle spørre Senator Davis hvorfor hun hadde på seg disse joggesko hun ville bare si: "Å, jeg var ikke engang egentlig tenke på det, jeg bare visste at jeg kom til å være på føttene hele dagen, så jeg plukket sko som gjorde mest fornuftig. "Men du og jeg og andre Wornettes vet det er nesten alltid en tankeprosess der, at slike klær valg ikke bare skje.
Når du er en kvinne, og spesielt en kvinne i det offentlige øye, det er en sammenheng mellom elementet du har valgt, og responsen fra folk å se på hva du velger, og noen ganger de to separate ting ikke legge opp. Jeg mener, hvis hun hadde vært iført hæler, ville noen har bemerket på hennes sko? Hvis hun hadde vært iført standard-utgaven politiker i hælene, ville historien ha vært "Hun sto for elleve timer i hæler"? Nei, fordi det er sett på som standard antrekk for kvinner. Det er standard antrekk. Hun flyttet bort fra standard antrekk og det er derfor skoene er nyheter.
Tydeligvis jeg erkjenner at når det gjelder kvinner i politikken er det så ofte om sine organer og deres klær. Det er en måte å avvise hva de sier. Så mye av samtalen ble, "Å, det er morsomt at hun er i rosa joggesko!" Som at New York Times stykke henviser til Davis som "en petite blonde," ikke engang navngi henne . Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste "en høy, skallet mann i loafers tok stå i dag." Det skjer bare ikke. En manns utseende, spesielt en hvit mann i kraft, er sjelden opp til avhør.
Anna: Det er pussig at hæler er standard når joggesko er bare måten mer praktisk. Heels ville ha vært et latterlig valg for henne å bære. Hun ble bokstavelig talt kledd for jobben i går, men det ble en uttalelse. Jeg håper at ved å diskutere senator Davis 'klær kan vi snakke om rollen klær skuespill, betydningen av bestemte elementer og hvordan lastet de kan være som et symbol, uten å avvise sin rolle som politiker. Det er slik et farlig spill å spille, fordi fokus på klær så ofte marginalizes kvinnelige politikere, i stedet for å anerkjenne den politiske kraften som ligger til klær valg.
Haley: Og akkurat nå Wendy Davis har noen reell makt, og hennes joggesko er et symbol på den makten. Så, som, suge på den, patriarkatet.
Anna: Ja, la oss sparke patriarkalske ass. Med våre joggesko. Med våre varme rosa joggesko
Haley Mlotek er utgiver av SLITT Fashion Journal . Hennes forfatterskap har dukket opp i SLITT (selvsagt), samt Hazlitt og hårnål . Hun mener i lesing, skriving, og rød leppestift.
Anna Fitzpatrick er en Toronto forfatter og bokhandler. Hennes arbeid har dukket opp i SLITT (selvsagt), Rookie Mag , hårnål , The Toronto Standard , og for mange ungdomsskole dagbøker som hun prøver å glemme.
Etter dødsfallet til Dr. Henry Morgentaler 29. mai 2013 nådde vi ut til en rekke kanadiske kvinner i alle aldre til å be om sine minner og tanker om emnet av sitt liv, arbeid og arv. Få hadde møtt ham, hadde alle meninger. Her er en. - Ed.
Jeg hørte nyheten om Dr. Henry Morgentaler død som jeg kjørte de 34 kilometer inn i arbeidet. Jeg hadde forventet følelsen lei av hans død; Han ruvet store i livet mitt, selv om jeg bare hørt ham snakke i person en gang. Jeg hadde ingen anelse om hva han hadde gjort i denne siste tiåret, men jeg mistenker at han var fortsatt utfører abort inntil han ikke kunne se lenger. Minst, det er det jeg liker å tro. Han var 90 år gammel.
Jeg følte meg overraskende, ikke bare trist, men ekstremt ut av sorterer, og hadde en vanskelig tid å konsentrere seg om arbeidet for hånden den dagen og i flere dager etter.
Første gang jeg hørte Morgentaler snakke på en lørdag morgen i 1980 på en pro-choice samling i Kingston. Jeg hadde nylig tatt en jobb som administrerende direktør i et lokalt krisesenter for mishandlede kvinner, og selv om jeg hadde tilbrakt mesteparten av tiden min før det utfordrende Klasse som aktivist i Toronto, ble jeg gradvis kommer til å se meg selv som en feminist. Jeg endelig følte at jeg hadde funnet et hjem. Koble feminisme og klassebevissthet gjort følelse av så mange av mine erfaringer og de av menneskene rundt meg.
Morgentaler hadde allerede vært fremme og presterer trygge aborter siden slutten av 1960-tallet til tross opplever trakassering, vold og trusler om kriminelle anklager. Tydelig at han ikke var interessert i å gjøre et stort navn eller en lukrativ karriere for seg selv. Jeg husker jeg tenkte den gang at han virket for godt til å være sant. På krisesenteret, brukte vi mye tid på å hjelpe kvinner å bygge sin knust selvtillit og en følelse av kontroll over sine egne avgjørelser. På den tiden de eneste misbrukere jeg så var menn. Ofrene var alltid kvinner. Dette gjorde mitt verdensbilde på den tiden veldig enkelt: kvinner var god og menn var ille.
Morgentaler var et mysterium for meg, en selvmotsigelse - en uselvisk, hjelpsom mann - men han var så ekte og veltalende og trygg i sin tro på at jeg kom til å tro at han var the real thing. Han hjalp meg til å se grå, snarere enn svart eller hvit, i mine egne erfaringer, og jeg vil tro hans holdning var tydelig i mitt arbeid etter det.
Den morgenen i mai, høre ham tale, minner kom oversvømmelser tilbake. Jeg lurte på hva det ville ha vært for min beste venn hvis en Morgentaler klinikken hadde vært tilgjengelig for henne tilbake i 1972. Hun var en "god katolsk jente" som visste abort var en alvorlig synd. Hun dukket opp på døren min uanmeldt, ber meg om å hjelpe henne med å komme til New York City for å finne en lege som vil utføre en. Hun hadde vært bærer dette hemmelig for en måned og var følelsesmessig og fysisk syk av stress.
Vi syklet en buss over grensen til NYC (sammen, selvfølgelig), med ingen idé om hva vi skulle gjøre hvis vi ble stoppet eller kjørte inn i noen form for problemer. Jeg ble knust hjerte for henne. Det viste seg å være en lyssky affære, og kostbart - Jeg var livredd for hennes sikkerhet hele tiden, men heldigvis hun opplevde ingen komplikasjoner.
Vi har aldri snakket om det siden.
Jeg også er født og oppvokst katolikk, og som mange andre kvinner i slutten av 1960 og 1970 tok masse risiko med seksuell aktivitet. Jeg skjedd bare å være en av de heldige og unngått graviditet før, ironisk nok, var jeg gift og i min første periode av et masterstudium ved Universitetet i Toronto.Timingen var galt; Jeg rett og slett ikke ønsker å ha et barn akkurat da. En av mine klassekamerater på den tiden var i førtiårene med fire barn. Jeg husker jeg lurte på hva som var galt med meg, hvorfor jeg ikke kunne håndtere å ha enda en. Se hva hun var administrerende!
Jeg gjorde en avtale med min lege på St. Michaels Hospital, som krevde min abort skal være godkjent av en komité. For at det skal bli godkjent, det som trengs for å bli dømt "terapeutisk". Du kan gjette hva komiteen på et katolsk sykehus avgjort.
Da legen fortalte meg at jeg hadde blitt avvist, ble jeg knust. Jeg satte spørsmålet til ham: Hva skulle jeg gjøre nå? Hans svar var: "Vel, det ville ikke være så ille, ville det?" I det øyeblikket jeg innså hva han hadde gjort, han hadde bevisst ikke henviste meg ut, vel vitende om at på St. Michael ville jeg være sikker for å få et negativt svar. Han ble forsinke prosessen, håper klokken ville løpe ut og tvinge meg til å ta med barnet til termin.
Da var jeg allerede på 8 uker og ekstremt redd. Jeg visste at jeg hadde bare to valg: kamp eller flukt.Jeg la ham få det, krever han henvise meg et annet sted hvor jeg ville være trygg på et positivt svar.Etter ti dager, en obligatorisk psykiatrisk vurdering, og en annen vurdering komité, jeg hadde en "terapeutisk" abort på et annet sykehus. Jeg tok en dag av - det var en onsdag - og var tilbake på skolen torsdag morgen. Bare én kvinne i klassen visste hva som hadde skjedd, og vi er venner i dag, 35 år senere. Er fornuftig for meg.
For mange kvinner, er det fortsatt et stort stigma og masse dom om abort. Mange kvinner fortsatt bære unødvendig skyldfølelse, som er så uheldig, gitt at de har gjort den beste beslutningen de kunne ha på den tiden. Jeg innser imidlertid at min abort er en del av livet mitt som jeg har delt med svært få mennesker gjennom årene, sannsynligvis på grunn av frykt for dom eller å måtte forklare meg.
Flere år siden, fant jeg meg selv å jobbe for en åpen adopsjon byrå og elsker det. Adopsjon, spesielt en åpen adopsjon, var aldri på radaren for meg tilbake i 1978. Men det er en levedyktig og flott alternativ for mange kvinner. Betydningen av ekte valg!
Gjennom dette arbeidet har jeg også møtt noen fantastiske mennesker. Kvinner også, selvfølgelig, men de menn som søker adopsjon med sin mann (eller i de fleste tilfeller, kvinnelige) partnere virket ekstraordinære. De var ikke hengt opp på å ha sin egen sperm gjøre jobben, var svært bekymret for hva deres partnere skulle gjennom, og mer enn noe annet ville bare være foreldre. De var også åpen for å ha den biologiske mor, fødsel far og fødsels besteforeldre bli en del av sin utvidede familie.
Disse mennene tenkte på hva som var i de beste interessene til dette barnet som var i ferd med å bli født. Akkurat som Dr. Morgentaler, de er menn som er utfordrende patriarkatet, ikke bare for å støtte rettighetene til sine kvinnelige partnere som sanne likemenn, men å oppfordre andre menn til å gjøre det samme. Svart og hvitt stunts alles vekst, ofte ugjenkallelig. Jeg liker grå. Jeg er takknemlig for Dr. Morgentaler.
Jeg har en tilbakevendende drøm. Det er ikke den du har sikkert hørt nevnt, at aksje videregående skole mortifikasjon drøm hvor du går gjennom korridorer og siste rader med skap, alt peachy-ivrig med unntak av den delen der du er butt-naken og alle er gapende på du. Til tross for din tilstand, i den drømmen, du holder paraderte gjennom gangene, privates sluppet løs, ute av stand til å gjøre noe med det, og på baksiden av tankene du vet dette er ikke bra, ikke i det hele tatt - på et tidspunkt, hvis det ikke allerede vil det være et helvete å betale for denne lille Jaybird kort tur.
Nei, det er min drøm sprøere enn det. I det, løfter jeg min pekefingeren til hjørnet av mitt høyre øye å sprette ut en gass-permeable linser (selv om jeg ikke har slitt disse i år), og når jeg gjør, en jevn strøm av kontaktlinser begynner å strømmer fra øyet mitt og vil ikke stoppe. Linsene hoper seg opp, opp, opp, på bord, alle rundt meg, selv under meg. Jeg finner meg selv sittende på en veritabel fjell av små sirkulære plastskiver, som merkelig nok ser jeg helt klart. Min følelse i denne drømmen er litt irriterende, litt av skrekk, noen forlegenhet, og en eim av WTF. Fordi, WTF.
I drømmen, innser jeg at jeg har glemt å fjerne alle kontaktlinser i mitt høyre øye i hele min historie som bruker kontaktlinser, fra syvende klasse på. I stedet har jeg bare fortsatte å sette en på toppen av den andre på toppen av den andre hver morgen. Og en eller annen måte, i denne merkelige drømmeverden, jeg har også unnlatt å legge merke til det som må ha vært nærmest en madrass av linser (gitt intensiteten av øye-stream) alt stablet på en ensom elev. Inntil drømmen. Inntil kontakt haug velter, og ut kommer de.
Denne drømmen bringer opp noen interessante spørsmål:
1. Hva faen betyr det? 2. Hva gjør noen av våre drømmer betyr? 3. Hvis man har nedsatt syn og krever kontakter eller briller for å se, gjør man har nedsatt syn i en drøm, når de ikke bruker briller eller kontaktlinser? (Tilsynelatende ikke.)
Jeg har alltid vært fascinert av drømmer. Da jeg var nitten, mine college roommates kjøpte meg en kopi av The Secret Language of Dreams ( Indiebound | Amazon ). Dette var ikke min første bok om drømmer; Jeg har andre. Jeg vet at du ikke skal avsløre din hippie-dippy drøm kjærlighet (nei, jeg ikke eier en dreamcatcher ... ennå). Og du er definitivt ikke ment å våkne opp tidlig om morgenen, alle lyse-eyed og bushy-tailed og fortell din seng-følgesvenn, "gjett hva jeg drømte!" En drøm beskrevet, en drøm twitret, en drøm facebooked eller Tumblr'd, kanskje ikke, faktisk, være fascinerende for alle, uansett hvor fascinerende det er å drømmeren.
Hendelsene i våre drømmer kan være vilkårlig, og så er våre reaksjoner på dem. Men kanskje, som Shirley Jackson skrev i første setning i The Haunting of Hill House ( Indiebound ), de er også nødvendig: «Ingen levende organisme kan fortsette i lang tid å eksistere sanely under forhold med absolutt realitet; selv lerker og katydids er ment, av noen, å drømme. "Den gjennomsnittlige personen vil bruke en tredjedel av sitt liv sover og omtrent seks år drømmer. Seks år gjør noe mange av oss knapt tenke utover det første merkelig følelse i morgen: Var jeg bare på et cruise med min tidligere sjef og Gregory Peck og Paula Deen? Hvis så, som inviterte Deen? Hvorfor ble jeg iført en lilla parykk?Og hvorfor et cruise, for Guds kjærlighet? Har min underbevissthet vært betalende absolutt ingen oppmerksomhet til noe i det siste året?
Ved anvendelsen av denne kolonnen, vil jeg være å fokusere på menneskelige drømmer og ikke det underbevisste-blatherings av katydids eller lerker, selv om de også kan drømme om Gregory Peck.Hvis de er heldige.
Forskere som studerer søvn og drømmer ulik oppfatning om hva som skjer i hjernen vår på ulike steder i hele natt. Sammen med de grunnleggende, fysiske logistikk - når drømmer faktisk skjer og hvorfor - det er mange symbolske tolkninger. Freud og Jung og andre "dream eksperter" har sine egne følelser, og vi gjør også, om hvorfor vi drømte hva vi har drømt, hva det betyr, og hva vi skal gjøre med det. Freud, for sin del, kan holde ut av drømmene mine, fordi jeg er ganske sikker på at kontaktlinse ting er mer om meg enn det er om ham.
Så! Det er der, en gang i måneden, kommer vi til å snakke om drømmer. Alt og alt av interesse for deg, for meg, for oss, er fritt vilt. Hvorfor noen mennesker hater å høre om andre menneskers drømmer så mye? Hvorfor er noen mennesker (angivelig) drømmer i svart og hvitt, og andre drømmer i farger? Hvis du dør i løpet av en drøm, trenger du dør i det virkelige liv? Kan du lære å "lucid dream" - det vil si, sett deg selv aktivt i drømmen din og kontrollere dine handlinger og selv endre ting (og kanskje fly), og i så fall hvordan? Er REM søvn virkelig den eneste gangen du drømmer? Hva skjer når du blir sint på noen i en drøm og da kan ikke slutte å være litt forbanna på dem i våken verden, også? Har du lov til å holde en drøm-nag? Kan du noensinne "komme tilbake i en drøm" du har våknet fra? Er det drømme etikette?
Som David Fontana skrev i The Secret Language of Dreams , "Vi lever i to verdener, den våkne verden med sine lover vitenskap, logikk og sosial atferd, og den unnvikende verden av drømmer, fortsatt innhyllet i mystikk bak sløret av søvn. I drømmen verden, fantastiske happenings, bilder og transformasjoner er normal valuta. Ofte slike drømme erfaringer er preget av en dybde av følelser eller visjonær innsikt som kan overgå våkne opplevelse. "
Andre ganger, du bare drømmer du spiller Tetris hele natten lang. Men hvem sier at det ikke er viktig? I alle drømmetydning, er det ikke bare om drømmen og symbolene innenfor. Det handler om deg, også;veldig mye om deg. Dreams fortelle oss ting om oss selv.
Som for min drøm om kontaktene, vel, ifølge en online drøm ordbok , "Å drømme om å bruke kontaktlinser forutsier at fremmede vil føre til endringer i dine saker. Hvis du drømmer om å miste en linse, eller ikke er i stand til å se klart gjennom dem, betyr det at du har problemer med å lage gode dommer i disse dager. Ikke rush inn i noen store avgjørelser! "
Det er elendighet i selskapet, minst. Jeg er ikke alene i min drøm. Ingen av oss er.
Fra en annen side : "Jeg drømte at jeg var på kontoret og jeg tok mine kontaktlinser ut.Jeg bruker vanligvis grønne kontaktlinser, men de jeg tok ut var klare og fra bak mitt øye en kontaktlinse gjort sin vei til fronten. Jeg tok den ut, men flere og flere kontaktlinser fortsatte å komme til forsiden av øyet mitt. Jeg tok dem alle ut og hadde en høy haug av dem, som var på størrelse med middag plater, og de hadde fått hardt. Men da de var i mine øyne de var normal størrelse. Jeg bar dem i en haug, og jeg kastet dem i søppelkassen på jobb. "
Og ennå en annen : ". ... I hver drøm ville de forandre seg til noe annet, og jeg ville vite det var noe galt med dem, men jeg ville likevel prøve febrilsk å sette dem i hadde jeg en drøm der de fordi små hvite skjorteknapper . Og en hvor de ble store, blå, runde juveler, som Hope Diamond. "
Men i drømmene jeg har oftest, linsene fortsatt linser, men vokse seg stor og skyet. Jeg jobbet på biblioteket tilbake da, og jeg hadde en drøm som jeg hadde åpnet mitt linseetui på jobb, og at de hadde endret seg og vokst enormt; to inches i diameter. Jeg fortsatt sette dem inn i øynene mine, skjønt, og prøvde å reshelve bøker, men jeg kunne egentlig ikke se dem.
Jeg hadde en av disse drømmene i fjor, da jeg hadde for mye problemer med mine linser og byttet tilbake til seg briller mesteparten av tiden. "
Selvfølgelig, det virker litt opplagt, ikke sant? Hvis du drømmer om dine kontaktlinser, kan det bety at du ikke ser ting så klart som du bør være. Og ja, en slags bokstavelig støtte for denne tolkningen kommer fra vår egen Mallory, som fortalte meg at hun også pleide å ha en drøm som mine - ". Ingenting som det" før hun fikk Lasik, etter som hun er erfaren som drømmen kan gå bort med Lasik gjør meg lurer på: Hva om det er rett og slett om hvordan helt rart det er at vi linsebrukere sette noe på toppen av våre egne øyne, som cyborgs på trening, for å se litt bedre? (Side: hvor merkelig er det at vi stoler på våre øyeleger, som instruerer oss å gjøre slike ting, i det hele tatt?)
Men uansett skremmende laserbaserte øye kirurgi, alle mennesker hele tiden sliter med visjon og sin beste venn, beslutning. Hvis du har denne drømmen til faste tidspunkt, er det svært sannsynlig at noe du vurderer en etablert virkeligheten har nylig flyttet og endret - kanskje nesten umerkelig. Likevel, dette er nesten alltid tilfelle. Verden er i endring rundt oss og vi kan ikke stoppe det, og i våre liv og kropper, er vi alltid i endring, også. Hvordan kan vi stole på oss selv? Hvem er vi, selv? Ahhh! Det er der den mest skremmende tolkning av denne drømmen ligger. Samtalen kommer fra innsiden av huset. Samtalen kommer fra på toppen av ditt eget øye. En av de største frykt i menneskers liv er frykten for at det er noe galt, upålitelige , tvilsom eller katastrofal i vårt eget selv. Hvis du ikke kan stole på kontaktene dine, hvem kan du stole på?
På pluss-siden, hvis vi ikke endre - hvis kontaktene ikke slutt strømme ut av øyet, en foss av gass-gjennomtrengelig plast - vi ville bli sittende fast vandre rundt med mile-high-and-stigende koks flaske øyeepler alltid. Så kanskje denne drømmen er litt om frihet. Kommer unstuck fra dritt som er på øyet, eller tankene dine.
Eller kanskje du rett og slett være ute dessert : "Jeg bruker kontakter og drømmer om dem fra tid til annen. Det morsomste / rareste drømmen jeg har hatt på mine kontakter er at jeg prøvde å sette dem inn og innså at de var Nilla Wafers! Hva? Hvorfor?!"
Til alle kontaktlinsedrømmere, sier jeg dette: Tid for å gjøre et øye avtale.
Fortell meg dine drømmer! Send forespørsler for tolkninger og spørsmål om dine rare og fantastiske søvnige mind-muddlings til Jen på dreams@the-toast.net . Enten vi skriver om drømmen her er på skjønn av The Toast drøm Korrespondent, men alle drømmer e-post vil bli lest og grublet drømmende.
Dette er den eneste stykke toast noensinne vil kjøre på pubes, så la det ut nå. - Ed.
1. Det gjør meg renere.
2. Sier du at jeg er skitnere enn du er, fordi skjeden min har naturlig forekommende hår? Hår som transporterer bakterier og lukt ut av skjeden min?
3. Hvis du har hår i skjeden din, bør du oppsøke lege. Ordet er "vulva".
4. Stopp prøver å gjøre "vulva" skje. "Vulva" aldri kommer til å skje.
5. Som en mann, kan jeg fortelle deg: det er et hygiene problem. Jeg foretrekker å være sammen med kvinner som tar vare på seg selv.
6. Når dette kommer til å ende? I tre år, er vi nødt til å vokse av våre øyenbrynene eller bli fortalt vi er skitne hippier nå? "Først kom de for mine groper, men jeg sa ingenting."
7. måte å devaluere Holocaust med tullet ditt rike hvite feminist ikke-sak. Du ønsker å vite om virkelig lidelse? Hver og en av mine fingre og tær ble trukket ut ved røttene og brukes til å lage en krone for en ond prins, som han bærer under utføring av kvinner som har snakket offentlig.
8. Hvorfor ingen snakker om Holocaust som Israel foreviger på palestinerne hver dag?
9. Hold kjeft, # 8.
10. Jeg voks fordi jeg liker måten det føles, ikke på grunn av menn.
11. Du foretrekker den måten det føles å ha varm voks spredt på kroppens mest følsomme området, så rykket ut i hårete strimler?
12. Du blir vant til det.
13. Jeg har aldri blitt vant til det. Heller ikke har jeg noen gang blitt brukt til å lage en mindre velstående kvinne røre min plett for femti dollar.
16. Ja, og deretter bruke en grøtomslag av kaviar.
17. Få en Groupon!
18. Groupons ødelegger små bedrifter.
19. Jeg er en mann, og samfunnet forteller meg til å barbere ansiktet mitt hver dag.
20. Du kan se ansiktet ditt. Du trenger ikke å spenne en fot på glatt badekar og varsomt skrape ytre kjønnsleppene og deretter tilbringe en uke prøver å grave ut ingrowns med en Tweezerman.
21. Nei, men virkelig, jeg gjør det for meg selv, ikke for menn, og feminisme handler om valg, og dette er mitt valg.
22. Feminisme handler ikke om valg, det handler om å oppnå radikal likestilling. Kanskje du burde komme tilbake sammen med Trey.
23. Å, unnskyld, jeg visste ikke at det var en høy møtet om hva jeg fikk lov til å gjøre med mitt kjønnshår. Når skal vi få til å ta av våre parykker og spisse sko og lære å forgifte barna?
24. Tror du Gloria Steinem voks?
25. Jeg vet ikke! Jeg kunne gå begge veier. Hun er så stilig og inspirerende. De utrolige briller og skifte kjoler.
26. Kan vi enige om at selve lakmustesten for feminisme er om du ville spørre Gloria Steinem hvis hun har pubes?
27. Jeg er gammel som skitt, og jeg kan fortelle deg: tid vil løse hele denne saken for deg, raskere enn du tror. Jeg har omtrent fire hår igjen der nede, og jeg har gitt dem navn.
28. Se, det er ikke noe personlig, jeg bare hater å få hår i tennene mine, så hvis en dame ikke er vokset, jeg hånden hennes min kjedelig Gillette, peker på badet, og fortelle henne at jeg vil være klar til å rocke hennes verden når hun sortert som hele greia ut.
29. Jeg er lesbisk, og jeg spiser mer fitte enn du noen gang kan forestille deg i en tusen år av fapping å fake lesbisk porno, og hvis du får hår i munnen du gjør det galt. Er du, som, dabbing på mons med tungen, eller noe?
30. Jeg er også lesbisk, og jeg gir fantastisk hode, og jeg kunne sikkert samle alle hårene jeg noen gang har fått i tennene mine fra den og træ dem på en vevstol å lage en dekorativ vegg henger av Emmylou Harris. Voks som dritt.
31. Jeg er Paleo, så jeg tror at ved et uhell spiser kjønnshår er naturlig, og sikkert bedre enn inntak av korn og belgfrukter. Men du likevel absolutt må barbere leggene, fordi kvinner med hårete ben er motbydelig.
32. Du vet, kan du få hår i tennene fra å gå ned på dudes, også.
33. Ikke egentlig.
34. Ja, det er ikke det samme. Fordi dicks gå opp, høyre, ut av håret.
35. Ærlig talt, jeg bare hater det når jeg har mensen, og det blir alt matt.
36. Det skjer ikke til meg fordi jeg bruker en DIVACUP VIL DU VITE MER kan jeg fortelle deg mer om mine DIVACUP noe dårlig du har hørt er en løgn fra tampong SELSKAPER
37. Det er utrolig hvor bokstavelig talt hver kvinne pleide å ha pubes, og ingen krympet bort i frykt.
38. Vel, Ruskin.
39. Oh, høyre. Ruskin. Eller er det apokryfe?
40. Det er fordi nå kvinner forventer oral sex, så de har hatt til å forbedre sine grooming standarder.
41. Unnskyld meg? Hvorfor hver generasjon antar de oppfant spise fitte? Da min mann kom tilbake fra Krimkrigen, var det første han gjorde var å snu opp kjolen min og gå til byen på meg, og jeg så ut som en opp-ned Troll dukke.
42. Menn som ønsker kvinner å være naken er pedofile. Du kan si jeg kan menstruere og hold politiske kontor og se R-rated filmer fordi jeg har en myk, fluffy bush.
43. Bare en pedofil vil si at en voksen ass kvinne med en naken snappe ser ut som en baby.
44. damene jeg tror u og dine hårete fitter er vakker sende meg pics jeg er ekte mann som setter pris på ekte dame
45. Denne tråden har blitt stengt for gjennomgang av en moderator.
